Lettkledde jenter har selv skyld i voldtekter..?

Jeg kjenner jeg blir sykt provosert og sint når jeg hører at Norske jenter har skyld i at de blir voldtatt, leser om det eller ser noe om det noe sted, det er jo helt absurd! Selv om noen jenter liker å kle seg utfordrende, er det ikke greit at gutter, eller menn skal voldta de?! Sist jeg sjekket var det lovlig å kle seg i hva man vil, med mindre det omhandler blotting på offentlig sted eller slikt. Sist jeg sjekket var det også ulovlig å voldta noen! Greit, det er muligens litt provoserende for kåte unggutter eller gamle menn når jenter kler seg litt lettkledd eller går rundt i bikini om sommeren eller lignende, men det er da ingen grunn til å strippe de ned og bruke de som et offer for sine seksuelle behov! 


Det finnes flere advokater og "seriøse menn" som mener at om en jente går lettkledd på byen, har de seg selv å takke om de blir voldtatt, de sier at "- Når norske jenter går halvnaken på byen er det som å rope «kom og knull meg". Hva i alle dager?! Nei! Noen jenter liker å kle seg lett når de skal på byen, fordi de synes det er pent, det er ingen jenter som har lyst til å bli voldtatt. På samme nettsted står det skrevet at "I fjor ble det anmeldt rekordhøye 161 voldtekter og 35 voldtektsforsøk i Oslo, der gjerningsmannen i over 70 prosent av tilfellene hadde bakgrunn fra et annet land enn Norge".

 

Da har vel kanskje voldtektene av de lettkledde jentene mer å gjøre med at mennene som voldtar de har bakgrunn fra andre land enn Norge, der det er mer akseptert å "voldta jenter", der menn bestemmer over kvinnene og der kvinnene ikke har noe de skulle sagt i alt for mange tilfeller! Jeg skal ikke si dette sikkert, for det er ikke i alle andre land at det er slik, men i mange tilfeller vil jeg tørre å påstå at dette er tilfellet. Når utenlandske menn kommer til Norge, er de nødt til å følge de Norske lover og regler, hvis ikke kan de pelle seg vekk! De har overhodet ingen rett til å komme hit og se lettkledde jenter og påstå at de ble provoserte fordi der de kommer fra er det ingen jenter som går kledd slik som i Norge. Jeg skal ikke ta alle under en kam. Det er ikke bare innvandrere som er kriminelle, men det er jo bevist i forskjellige statistiske undersøkelser at flesteparten av voldtekter i Norge er blitt utført av menn med utenlands bakgrunn..


 

Det er ikke slik at dersom man er sexy, så vil man ha sex med hvem som helst. Du kan ikke dra en logisk slutning fra ?Hun er sexy kledd? og til ?hun vil ha sex med meg?. Klær kan ikke gi samtykke til at de vil bli voldtatt! Man kan ikke ta seg til rette, uansett bekledning. Rettigheten til seksuell integritet opphører ikke om man er "horete" kledd eller ligger splitter naken på et bjørneskinn. Det er ingen som "ber om det".

 

 

Ergo, kun overgriper har moralsk skyld!

 

 

-Betinathoresen

 









Hvorfor bryr vi oss?

Hei! ♥

Jeg har egentlig aldri forstått hvorfor måten andre ser på deg er så viktig? Er det ikke deg selv, først og fremst, som burde gå i første rekke, som skal ha noe å si for hvordan du selv ønsker å være? Tenk så deilig det ville være å slippe å tenke på hva alle andre måtte tenke om deg hele tiden. Jeg er iallefall alt for opptatt av å tenke på hva alle andre tenker om meg. Jeg tenker ofte "syns hun jeg er stygg?", "herregud, han syns sikkert jeg er skikkelig barnslig", "Hvorfor stripet jeg håret mitt sånn her, det er sikkert bare jeg som synes det er fint", "har jeg på for mye sminke i dag?", "Søren, jeg burde sminket meg, alle syns sikkert jeg ser helt jævlig ut" osv. osv.

.. Men hvorfor bryr jeg meg om hva alle andre synes? Jeg har mine venner, som liker meg som jeg er, jeg har en familie som liker meg som jeg er (håper jeg, haha) og jeg har mange bekjente som liker meg som jeg er, jeg kan ikke forstå hvorfor jeg har et så utrolig stort behov for å imponere alle hele tiden. Alle kan ikke like meg, alle kan ikke være tilfreds med måten jeg snakker på, oppfører meg på, utfører ting på eller hvordan meningene mine eller utseendet mitt er. Jeg må bare bli flinkere til å tenke på hva jeg selv syns. Om jeg har en bra sminkedag og en bra hårdag, så burde jeg være fornøyd med det, uten å tenke at "Oi, tenk om han/hun syns håret mitt er dritstygt idag". Hva i helvete, hvorfor skal det bety noe som helst?! 

Jeg, som alle andre forstår jo at slik samfunnet er i dag, er det umulig for de aller fleste å ikke bry seg om hva andre mener. Presset på dagens ungdom (spesielt ungdom) er så stort, og det er meningen at alt skal være perfekt, du skal ikke ha noen feil eller mangler. Det er mange skoler som har noe som ligner en "No sweatpants policy" og en "No natural look policy", der alle de som ønsker å "passe inn", "tilpasse seg" miljøet, er nødt til å gå med jeans eller penklær, de er nødt til å sminke seg og de er nødt til å ordne håret skikkelig før de går på skolen. Merkelig at det skal være slik noen steder, det høres slitsomt ut, nesten like slitsomt som søndagsmiddagene vi pleide å ha når jeg bodde på gården hos mamma. Søndagen er min "helligdag", det er dagen da jeg gir faen i hvordan jeg ser ut, jeg gidder verken sminke meg, kle meg pent eller fikse meg på håret.. that is; før vi begynte med søndagsmiddager, der vi pyntet oss for å spise middag, slik de gjorde i gamle dager. Det blir for unaturlig for meg. Det var stas for en liten periode, men jeg fikk virkelig nok etter en liten stund, haha! 

Anyways, jeg har lært meg et par øvelser som iallefall hjelper meg når det gjelder å tenke på deg selv og hva du selv tenker og synes om forskjellige ting. 

♦ Husk at ikke alle ser deg, og hva du gjør, hvordan du er og hvordan du ser ut. 
♦ Du tror kanskje folk snakker om det dumme du sa (synes du), håret ditt som ikke var nyvasket, eller feilen du gjorde forrige uke, men sannheten er at folk er for opptatt med sine egne liv til     å være så opptatt av ditt.
♦ 
Innse at andres mening ikke kan skade deg. de aller fleste tilfeller så kan ikke andres mening skade deg - med mindre du lar det påvirke deg. 
♦ Aksepter at du ikke kan kontrollere andres tanker. 
Vi er alle forskjellige, og ingen tenker likt. Og ja; folk kan tenke rare ting om deg, men det sier mer om de enn det gjør om deg.
♦ 
Du kan ikke tilfredsstille alleog det er ingen mening i å prøve heller. 


Elsker skoene på dette bildet, men de gir meg gnagsår.

Du kan bruke hele livet på å få nærmest ukjente mennesker til å like deg. For eksempel når du bruker en time foran speilet bare for å stikke en tur i butikken, eller når du ikke tør å tilby en eldre dame setet ditt på bussen.. Men menneskene som er viktigst for deg og glad i deg; de vil være glad i deg uansett hvordan du ser ut på håret. Så neste gang du lurer på hva andre tenker og mener om deg skal du spørre deg selv: Kan deres tanker virkelig påvirke meg? Og så skal du fortsette med hva enn du holdt på med! Dette har iallefall hjulpet meg masse når det kommer til hva andre tenker om meg, og det har hjulpet meg til å bry meg litt mindre om hva andre tenker om meg, hvis de tenker noe i det hele tatt, haha!

 

-Betinathoresen

 









Er på topplisten!!

 

Dette er ganske kult!! Tusen takk til alle som leser bloggen min, håper dere fremdeles vil følge den og kommentere den! ♥ Utrolig morsomt!! :-)  

 

-Betinathoresen









Hvorfor jeg velger bort russetiden!

Hei! 

Mange lurer på hvorfor jeg velger å ikke være russ i år, og grunnene er egentlig en del, men mest av alt, går det på at jeg ikke har noe behov for å være russ. Jeg kan drikke når jeg vil uansett om jeg er russ eller ikke, jeg har drukket i en del år, og jeg har ingen grunn for å feire at jeg er ferdig med 14 år skole. Jeg skal mest sannsynlig gå mer skole senere i livet, og å feire at jeg er ferdig med videregående skole nå, det ser jeg ikke noe poeng i. Jeg har så mange venner som har brukt alt for mye penger på russetiden, jeg har venner som angrer på at de er med i biler eller busser og jeg har venner som angrer på at de har brukt mange tusen kroner for å dra på russetreff, der været har vært dårlig eller stemningen har vært laber i forhold til forventningene. 

Jada, det er helt sikkert gøy å løpe rundt som en bajas å gjøre russeknuter, å drikke alkohol, å ha russebukse og å være på russetreff med alle dine beste venner, men for min del, har jeg ikke så mange nære venner som er russ i år, og jeg ser derfor ingen grunn til å være russ på grunn av vennene mine. I tillegg til dette, for å være helt ærlig, er skolen jeg går på den mest uorganiserte piece of crap skolen jeg noen gang har gått på eller sett, så jeg tror ikke jeg går glipp av noe særlig. Jeg ser på russetiden som en mulighet til å tjene penger fremfor å bruke penger. Når mine 95'er-venner løper rundt og gleder seg til 17.mai, står jeg i baren og får tips og tjener opp til store lønnslipper, som igjen kan brukes på heftige sommerferieturer eller hva enn jeg har lyst til å bruke pengene mine på. 



Verdens dårligste kvalitet, haha, sorry! Mistet iPhonen i toalettet, så kameraet er blitt litt skurrete, ehe! 

Jeg føler også at russetiden er veldig oppskrytt. De aller fleste russ jeg har snakket med, har sagt at all alkoholen og all døgningen, dansingen og løpingen fra sted til sted har gjort de trøtte, gretne og vanskelige å ha med å gjøre. Det er mange av mine venner som også har nevnt at de fint kunne ha droppet russetiden uten å angre. Det er helt sikkert mange som syns russetiden er verdt pengene og tiden det tar, men jeg klarer ikke se for meg at russetiden er mer viktig enn eksamenstiden. Jeg trenger virkelig all tid jeg kan få rundt eksamenstider til å forberede meg og til å gjøre meg klar for å score høye karakterer som havner på vitnemålet! 

Apropo forberede, er det noen som har peiling på egentreningsprosjekter? Vi har hatt en oppgave i egentrening i gym siden jul, og jeg vet ikke helt om jeg er på rett spor. Om noen vet noe særlig om det, må de gjerne gi meg et lite wink og se på det jeg har gjort for å veilede meg! :-) 

 

-Betinathoresen









Bryst-forstørrelse??

Hello! ♥

Nå har jeg endelig fått vite sånn ca. hvor mye jeg får tilbake av skattepenger fra 2013, og jeg får ca 14000 kroner, noe som for meg, er ganske mye. Hvis jeg får pengene mine i juni, noe jeg håper på, er det vanskelig for meg å vite hva jeg skal bruke mesteparten av pengene på. Jeg har veldig lyst til å bli med jentene på ferie til Magaluf, og jeg vet jeg skal på Hovefestivalen. Men jeg er litt i tvil på om jeg skal bruke pengene mine på ferietur, eller om jeg skal spare pengene på noe annet jeg har veldig lyst på. Jeg har veldig lenge tenkt på å ta silikon, mest fordi selvbildet mitt i det jeg setter på meg en bikini, synker drastisk. Jeg har unormalt små pupper, og selv om det kanskje ikke er noen "big deal" for mange, så legger det problemet vekt på mine skuldre, og jeg synes vekten er tung å bære. Hvis jeg bruker 4000,- til sammen på Hovefestivalen, har jeg fremdeles 10.000 igjen, og det er ca en tredjedel av pengene jeg behøver for å ha råd til en bryst-forstørrelse. 


Jeg har faktisk større pupper enn det hun her hadde fra før, men se så fine de ble når hun var ferdig!! 

Tenker at jeg kanskje skulle ventet noen år for å se om jeg fremdeles er like interessert i å forstørre de, men det er liksom nå jeg sliter med selvtilliten. Jenter og deres problemer altså, skal helst ha store pupper, stor rumpe, flat mage, være brun, ha langt fint hår, ha stramme lår, spise sunt, trene osv. osv. Det er helt sykt hva samfunnet forventer av oss i dag. Jeg har ikke halvparten av de "kvalitetene" jeg beskrev  nettopp. Jeg har hverken pupper, flat mage, er brun, har langt fint hår eller stramme lår. Spiser sunt gjør jeg heller ikke. Jeg tror grunnen til mitt dårlige selvbilde kommer av nettopp det jeg snakker om nå, om hva samfunnet forlanger eller forventer. Det er aldri snakk om personlighet når vi snakker om personer i samfunnet, man ser alltid på utseendet først. Hvordan skal de som ikke har superstore pupper eller fin rumpe da, komme seg frem og bli sett, det er jo ingen som legger merke til de jentene som ikke har kvaliteter som synes å være fine på utsiden? 

Jeg er ikke spesielt pen, og jeg blir heller aldri lagt noe spesielt merke til, dette gjelder uansett sammenheng. Jeg er ikke vandt til å få oppmerksomhet av det motsatte kjønn og jeg er ikke vandt til at folk tar kontakt med meg først. Jeg er litt glad for at jeg har det slik, fordi da vet jeg at de jeg snakker med, snakker med meg grunnet personligheten min, det er det som er det viktigste for meg. Jeg er veldig opptatt av å være snill og hyggelig mot alle, jeg prøver å inkludere alle som best jeg kan, og jeg hater å se noen være utenfor. Jeg er flink til å bli kjent med nye mennesker, og jeg er glad i det også. Jeg er veldig utadvendt, selv om jeg har dårlig selvtillit. Sånn sett er jeg veldig heldig, i og med at det er mange med dårlig selvtillit som ikke tør å snakke med folk de kanskje ikke kjenner så godt, og dermed har vansker for å bli kjent med nye mennesker. 

Uansett, så lurer jeg på om det er noen som har noen tanker rundt det å ta silikon? Jeg tenker å kanskje reise på en konsultasjon i Oslo for å se hvordan jeg vil se ut med silikon, få et bilde på det, kanskje det vil gjøre det lettere for meg å bestemme meg for hva jeg vil gjøre. Det er sikkert mange som syns jeg er dum som ikke bruker pengene mine på bil-lappen for eksempel, men jeg har ikke penger til å kjøpe bensin eller penger til bil når jeg har fått lappen uansett, så derfor ser ikke jeg på bil-lappen som en hastesak, den kan jeg ta litt som det kommer. 

 

Tanker rundt bryst-forstørrelser? 

 

-Betinathoresen









Blogger fra skolen

Hei! 

I dag har jeg ikke mulighet til å blogge senere på dagen, da jeg er utrolig sliten, og tror jeg brygger på en liten forkjølelse, så blir å legge meg når jeg kommer hjem etter middag hos mamma i kveld. Skal ned på Becks og skrive kontrakt og levere kopi av passet mitt etter skolen, og det passer egentlig utrolig dårlig akkurat i dag. Jeg fikk ikke sove før veldig sent i natt, da jeg slet med en del negative, psykisk vanskelige ting som fylte hodet mitt med mye tunge greier. Kom et par timer for sent på skolen i dag, men jeg slipper iallefall dårlig samvittighet for at jeg ikke dukket opp i det hele tatt, for jeg er jo her nå, og jeg skal være her ut dagen. Er ferdig om en time og et kvarter da, så jeg skal nok klare meg, hehe.  

Idag jobber vi med individuelle oppgaver, vi jobber med historisk person født etter 1900, med særemne.. eller.. fordypningsoppgave(?) kall det hva du vil, og vi jobber med 2. verdenskrig. Jeg kunne virkelig ønske jeg var i Østfold i dag, så jeg kunne ønsket bestevennen min gratulerer med dagen personlig, men det får vente til fredag. Da skal han feires, og jeg gleder meg til å se han igjen, rart å ikke være med han den dagen han fyller 20.. Jeg har fått fire private mail den siste uken med spørsmål om jeg ikke kan lage sminkevideo eller morningroutine-video til dere, og jeg skal se hva jeg får til. Jeg er ikke spesielt flink til å sminke meg, og jeg gjør vel ikke noe spesielt annet enn hva alle andre gjør på morgenen, men hvis dere virkelig mener det er interessant, og hvis det vil skaffe meg lesere, kan jeg sikkert fikse noe på det.

Gratulerer med dagen da, verdens beste. Savner deg, og er glad i deg!♥

 

Noen som er interessert i video, eventuelt hvordan? 

 

-Betinathoresen

 









Slik får du amerikansk netflix

Heihei! :-) 

 

Det er mange som har spurt meg hvordan jeg har fått amerikansk netflix, og svaret er ganske enkelt. Hvis du følger de enkle trinnene under, har du Amerikansk versjon av netflix på null komma niks! 

1. Last ned Google Chrome, det kan du gjøre her

2. Gå inn på denne linken og last ned Media Hint.  

3. Nå kan du gå inn på netflix med Google Chrome, og inn på sidemenyen øverst i høyre hjørne i Chrome, videre går du ned til "verktøy" og deretter "koding". Mest sannsynlig står kodingen på "Unicode", trykk på den under "vestlig", så oppdaterer netflix seg, og VOILA. Amerikansk netflix! 



Bare å spørre hvis det er noe som ikke fungerer, så skal jeg hjelpe deg så godt jeg kan. 

 

-Betinathoresen









Entrer voksenlivet

Hola♥

Tidligere la jeg meg alltid senere enn klokken ett, jeg satt og så på serier eller filmer, skypet eller snakket i telefonen istedenfor å legge meg for å være uthvilt dagen etter. Nå legger jeg meg alltid innen klokken er 23, jeg ser tv til 22:30 og legger meg, sovner alltid innen klokken 23. Det er egentlig ganske deilig, fordi jeg er alltid uthvilt om morgenen når jeg våkner. I tillegg til at leggetidene mine har endret seg, ahr jeg fått betydelig bedre matvaner, jeg spiser sunnere mat, jeg spiser mer mat og jeg har blitt flink til å ta med meg skolelunsj hjemmefra, så jeg slipper å bruke pengene mine i kantinen. Jeg er også mye alene hjemme i leiligheten sammen med søsteren min, da følger det jo en del ansvar med. Lage middag, ta oppvasken, rydde litt, vaske litt og å passe på at alt er i orden. Jeg har kommet ajour med skolearbeidet mitt, henger ikke etter i noen fag lenger. Jeg har vært på skolen hver dag i 4 uker, og er stolt av meg selv for det! 

Tror det bare kommer til å bli bedre fremover også, for nå kommer jo sommeren og lysere tider, og er det en ting jeg virkelig elsker, er det sommeren! Jeg har også fått meg jobb, dette hører også til det å bli voksen. Jeg snakker faktisk med en venninne om å flytte ut i leilighet sammen etter skoleåret er over også, da vi har planer om å bo på omtrent samme sted, og i og med at ingen av oss vil bo alene. Hun er også en av de få jeg kunne tenkt meg å bo sammen med. Jeg har aldri, noen gang kranglet eller hatt noen stor diskusjon med hun, og vi kommer veldig godt overens på de aller fleste punkter. Jeg er glad i å lage mat, så matlagingen vil ikke bli noe problem. Vi har mange av de samme interessene, så vi kommer nok til å ha mye gøy om vi skulle ende opp med å flytte ut sammen i leilighet i Oslo. 

Min første arbeidsdag er på fredag, og jeg gleder meg som en liten unge. Jeg er veldig glad i å jobbe, jeg er flittig og jeg liker selvfølgelig bonusen ved å tjene litt ekstra penger. Til helgen er jeg helt alene hjemme, skal jobbe fredag og lørdag og bare slappe av hjemme alene på kveldstid. Det blir nok deilig, men litt rart. Det blir liksom første gang på et år eller så, at jeg er alene hjemme og skal jobbe til samme tid. Men jeg tror det skal bli deilig, gleder meg til å bli kjent med de nye kollegaene mine, de virker iallefall hyggelige de få jeg har møtt fra før (selv om alle er gutter, haha). ♥





Wow, søsteren tok noen bilder av meg istad, likte egentlig ingen av de, men en blogg uten bilder er ikke særlig spennende, haha! :-)

 

 

Flere som føler de blir eldre med tiden? 
Er det forresten noen som har noe de vil jeg skal skrive om, er det bare å komme med tips.♥

-Betinathoresen









Føler meg stygg

Heei. Lenge siden jeg har skrevet noe her nå, men i dag har jeg noe jeg har lyst til å dele med omverdenen, haha! 

Dere som har vært her inne før, ser kanskje at jeg har endret på designet mitt siden sist jeg skrev noe her, liker det nye designet mye bedre enn det jeg hadde før. ♥

Men iallefall, så tenkte jeg å dele det jeg gjør nå med dere, for å se om det kun er jeg som føler det som jeg gjør. Altså, det er kanskje veldig rart for mange, men i litt over en ukes tid nå, har jeg følt meg helt utrolig stygg. Jeg vet selv at jeg ikke er mer stygg nå enn det jeg var for en uke siden, haha. Jeg tenker at det kanskje kan ha noe med hvilke personer jeg har valgt å stole på i det siste. Jeg har kanskje stolt litt for mye på mennesker jeg i utgangspunktet aldri skulle hatt noe med å gjøre. Etter å ha blitt avvist når man har åpnet seg for noen, blir det kanskje sånn som jeg har det? Jeg føler jeg stiller på lik linje som Kurt Nilsen da han ble kalt for "hobbit" under World Idol i 2004, og det er helt forferdelig. Vanligvis går jeg ikke med sminke på skolen, men i det siste har jeg en syk trang for å sminke meg for å se litt mindre stygg ut, til og med for å gå på skolen. Er det noen andre enn meg som føler seg unormalt stygg til tider? Og, vet dere i såfall hva det kommer av? 

Det er utrolig slitsom å føle seg som shrek hver dag. Jeg vil ikke ta bilder av meg selv, jeg har slettet mange bilder av meg selv den siste uken, og fjernet profilbildet mitt på facebook fordi jeg synes det var stygt. Vil helst fjerne taggen av meg selv på alle bildene som ligger ute av meg også, til og med vurdert å deaktivere instagramkontoen min, haha! Det er jo helt ekstremt, og dette har aldri skjedd meg før, så jeg forstår virkelig ikke hva det kan komme av.

Kan tenke meg at det sikkert ikke er så mange der ute som kan kjenne seg igjen i det jeg skriver, da jeg føler det er utrolig snålt å tenke som jeg gjør. Skal snart i dusjen, og gruer meg til å ta av sminken fordi jeg blir enda styggere enn jeg er fra før i dag. Hva i alle dager, har aldri hørt om noe som dette. Jeg har til og med googlet det, men jeg finner ingen tråder eller noe som handler om det jeg beskriver, haha!.. Ville vært veldig takknemlig om det er noen som har tanker om hva dette kan komme av! ♥

 

Siden jeg føler meg så stygg, slenger jeg ikke med noe bilde i dette innlegget, hehee. 

-Betinathoresen









What's the deal, boys?

(Vil bare poengtere at, dette ikke gjelder ALLE gutter, men flere..)

Ja, hva er greia? 

Er alle gutter slik at så fort de får det de vil ha, så stikker de? Er det det som er kult å gjøre mot jenter nå om dagen? Isåfall vil jeg aldri la noen gutt til å få det de vil ha. Okei, det er greit at man ikke vil danne et forhold, eller gifte seg og få barn hvis man kommer til i ei jentes bukse.. Men? Er det virkelig blitt slik at når guttene kommer i buksene dine, så vil de kutte kontakt fordi de har fått det de vil ha? Eller, hvorfor kutter de kontakten så fort de har fått det de ville ha? Jeg forstår det ikke. Virkelig ikke. Enten, er problemet det at jentene dere vil i buksene på, er så dårlige seksuelt at dere dermed velger å holde avstand fordi dere ikke lenger ser noen grunn til å beholde kontakt. Men, det tror jeg ikke er grunnen, jeg er omtrent hundre prosent sikker på at det ikke er grunnen. Kanskje, det er slik at dere synes det er kult å rote rundt, det å kunne telle jenter på x-antall fingre. Eller, kanskje dere bare er så usikre på dere selv, at dere vil se om dere fremdeles er anerkjent etter dere har kommet til der dere ville komme til. Hva vet vel jeg, jeg er en jente, som overhodet ikke forstår hva som foregår oppe i mange gutters hoder. Jeg snakker ikke kun av egen erfaring, dette har hendt mange av mine venninner, mange av mine bekjente og opptil flere jenter i familien min. Jeg har hørt rundt for å prøve å forstå hva dere gutter vil med å gjøre slik, men jeg klarer ikke komme til noen enighet med meg selv, virkelig ikke! 




Hva om jenta dere så absolutt ville komme i buksene på, hadde virkelige følelser for deg? Jeg vet dette er tilfelle for mange jenter, så hvorfor gjør dere slike ting? Tenk om en jente var interessert i deg, dere er seksuelt tiltrukket av hverandre og ender opp i sengen din. Kun kort tid etter slutter hun å svare, hun slutter å ta kontakt og hun er ikke lenger interessert i det du sier og det du gjør. Ville du følt deg mye verdt da? Ville du fått en god selvfølelse og et styrket selvbilde? Nei. Og hva er da poenget med å stikke så fort dere får det dere vil ha? Det kan hende dere ødelegger noens selvfølelse, selvbilde, selvtillit. Og om personen i tillegg har genuine følelser for den som slutter å vise interesse, så kommer det jo absolutt ingenting godt ut av det som er hendt. Ja, du fikk det du ville ha uten å tape noe på det, men å ha samvittigheten til noe slikt forstår jeg ikke. 

Selv om denne fæle sannheten er rettet spesielt mot det mannlige kjønn, er det ikke dermed sagt at det ikke finnes jenter som gjør slike ting også, for det er det helt sikkert. Men for meg, som er jente selv, virker det helt unaturlig å sette fokus på jenter når det er på den siden jeg står. Noen dette har hendt med? Hadde du følelser, eller var du personen som sluttet å vise interesse (isåfall, hvorfor)?

 

Betinathoresen









Har du noen gang bare lyst til å gråte?

Det har jeg. 

Jeg har lyst til å gråte fordi jeg ikke klarer å se noe lys i enden av tunnellen. Jeg er alltid trist for noe, enten det er noe nylig som har skjedd eller om det er noe som har skjedd i fortiden. Jeg tenker alltid negative tanker. Jeg har begynt å skrive ned alle mine negative tanker i en bok, så jeg kan samle de på et sted. Når boken er skrevet ut, vil jeg brenne den, jeg vil prøve å brenne bort alle mine negative tanker og ideer. Noen ganger vil jeg bare rive meg i håret og skrike, jeg tenker noen ganger at jeg vil sove til neste år og jeg tenker noen ganger på hvorfor jeg aldri skal finne noe positivt i livet mitt. Jeg ønsker hele tiden å finne nytt lys i livet, men jeg finner det bare ikke. Hva er positivt i livet mitt?

Jeg lever med depresjoner. Jeg sliter med fysiske ting, jeg har psykiske plager og jeg sliter også med finansielle og økonomiske problemer.Jeg er negativ, sliten og jeg føler meg alene. Jeg føler ikke jeg har noen å snakke med. Jeg søker en tillitsperson, en person som vil være der for meg, en person som forstår hvordan jeg har det. Er det noen av de der ute? Det er i tider som denne at jeg virkelig kunne trengt en kjæreste, en kjæreste vet man at vil være der for deg uansett, man vet han vil støtte deg, trøste deg, klemme deg for å få deg til å føle deg bedre. Jeg savner å ha den personen. Alle har noen personer de stoler på, og jeg har mine som alle andre, men jeg vil ikke være en byrde for de. Jeg føler ikke en bestevenns jobb er å støtte opp når jeg sliter med slike ting som jeg sliter med, og jeg vil ikke legge noe sånt på noen av mine venner, selv om jeg stoler på de. Jeg vet ikke hva som gir meg alle mine negative tanker, det kan hende det har med barndommen å gjøre, kanskje det har med senere problemer å gjøre, hva med fremtiden? Kanskje det er den jeg er redd for.

Hvis det er noen der ute som forstår hvordan jeg har det, og som kanskje har tips til hva jeg kan gjøre for å føle meg bedre, må du gjerne ta kontakt eller legge igjen en kommentar. Jeg ber om oppmerksomhet, jeg trenger sårt litt oppmerksomhet. Er det noen der ute som vil hjelpe meg med mitt dårlige selvbilde, min dårlige selvfølelse? Det ville være fantastisk. Selv om jeg smiler hele dagen, selv om jeg er en glad og hyggelig jente, er det mye som venter på å komme ut fra under overflaten. 

Jeg er redd for å anse mennesker som ekte venner, fordi jeg er redd for å bli utnyttet. Jeg har mange guttevenner jeg stoler på som har prøvd å utnytte meg ved å snakke med meg om mine problemer tidligere, jeg har vansker med å stole på folk. Jeg har kanskje tre mennesker i livet mitt jeg stoler litt på. Jeg er redd for alle andre, jeg er redd for å si noe som kan bi brukt mot meg. Hvis du har tatt deg tid til å lese alt dette, vil jeg gjerne at du skal legge igjen en kommentar eller bare gi meg et lite hint om at du har lest alt. Vil gjerne høre andres meninger. Jeg er redd for at jeg er i faresonen over typer mennesker og type følelser. Om du kjenner deg igjen i det jeg skriver, vil jeg gjerne vite det også. Jeg ville føle meg litt bedre om det er noen andre der ute som også sliter med noe a'la det samme som meg. Jeg vet at det er flere der ute som har det mye verre enn meg, flere der ute som føler det samme og flere der ute som kanskje har vansker for å sette ord på følelsene sine. Jeg er ikke en av de. Følelsene mine kan jeg ganske enkelt sette ord på, for jeg kjenner godt hva jeg føler og tenker. 

Det er rart for meg å skrive opp alt dette, men kanskje innlegget vil hjelpe folk til å forstå. Kanskje det vil hjelpe noen av mine venner til å ta kontakt, til å vise kjærlighet, og til å vise at de bryr seg. Misforstå meg rett; jeg er veldig glad i vennene mine, jeg kunne bare ønske jeg kunne snakke med noen av de, kunne ønske noen så at jeg ikke har det så lett som jeg kan gi inntrykk av. 

Følelser ass. 









Ting jeg blir irritert for

HVORFOR må jeg irritere meg over alle småting? Jeg klarer ikke la være å irritere meg over alt mulig. Jeg kan bli irritert om noen ler av noe jeg sier, selv om jeg prøvde å være morsom. Jeg kan bli irritert om noen skal ta i en plastpose i butikken fordi det "bråker". Jeg kan bli irritert når noen andre enn meg selv synger. Jeg kan bli irritert når en uskyldig baby i butikken gråter. Jeg kan bli irritert når damen i kassen høres eller ser sur ut. Jeg kan bli irritert når en bil foran kjører for sakte eller for fort. Jeg kan bli irritert når bensinprisene er høye, når jeg ikke engang har lappen. Jeg kan bli irritert fordi sengen ikke er perfekt redd opp eller sur fordi klærne mine ikke er perfekt brettet. Jeg blir veldig irritert når personer ikke svarer meg, jeg blir veldig irritert når internettet hjemme ikke vil fungere som det skal, jeg blir veldig irritert når det ALLTID skal være noe galt. Jeg blir fly forbanna når noen SLÅR AV OVNEN på rommet mitt når jeg er ute, slik at det blir dritkaldt på rommet når jeg kommer hjem. Jeg blir forbanna når det er så mye snø at selv når jeg går med uggs, får jeg snø OPPI skoene! Jeg blir irritert når vi ikke har mer nugatti igjen, og det er det eneste jeg har lyst på. Jeg blir irritert når, selv om jeg har tyve forskjellige bukser å velge imellom, at jeg ikke "liker" noen av de. Jeg blir veldig sint når jeg NETTOPP har lukket døren til rommet og noen kommer inn. Jeg blir sur når noen er på do, når jeg holder på å tisse på meg, og jeg blir irritert når jeg har plastikkblomster på rommet, fordi de aldri visner... What. Hvem kan bli sur for det?

Jeg blir sur når jeg blir forbudt å drikke brus eller juice av tannlegen fordi tennene mine er "svake". Jeg blir sur når flere enn to personer skriver til meg i chatten på facebook samtidig. Jeg blir forbanna når jeg får mail på mobilen tusen ganger om dagen av groupon eller russeservice. Jeg blir sur når jeg blør neseblod. Jeg blir sur når jeg ikke får sove om natten. Jeg blir sur når jeg farger håret og hårfargen har festet seg i halve ansiktet når jeg er ferdig. Jeg blir sur når jeg ligger i solariumet og noen prøver å åpne døren. DU SER VEL AT DØREN ER IGJEN OG AT TIDEN GÅR PÅ BOKSEN UTENFOR?! Jeg blir sur når nyhetsoppleseren på tønsberg radio høres ut som om han er forkjølet og sier X antall feil per radiosending han deltar i. Skal sende inn klage på han. Jeg blir irritert når de på legevakten ikke vil ta røntgen og når foten min forverres slik at jeg må bruke krykker (dette synes jeg er rimelig å bli sur for). Jeg blir sur når jeg sletter et bilde eller en video på mobiltelefonen, uten at det er med vilje. Jeg blir sur når jeg har lyst på snus når jeg har sluttet å snuse. Jeg blir sur når jeg har lyst på røyk fordi jeg ikke snuser lenger. Jeg blir sur når jeg ikke kommer meg noe sted på egenhånd fordi jeg ikke har lappen. Jeg blir sur når jeg ikke har et eget speil på soverommet mitt. Jeg blir sur når jeg ikke har en ps3 eller en x-box å spille på. Jeg blir sur når jeg glemmer pcladeren min på skolen. Jeg blir sur når læreren gir meg fravær når jeg har vært borte, haha!

Herregud. Jeg ler når jeg leser hva jeg har skrevet. Når jeg leser gjennom ser jeg hvor mye idiotisk jeg blir sur for.

Måtte bare skrive det ned, kan like gjerne dele med dere hvor teit jeg er! :-)

 

 

-Betinathoresen









Ting faller på plass

Hei!

I dag har jeg endelig klart å gjøre ferdig rommet mitt her i Tønsberg. Rommet har stått delvis uferdig en god stund, men nå er alt i boks, bortsett fra en ps3 eller en x-box jeg kan spille på, hehe. Når jeg først flyttet inn så rommet faktisk ganske ille ut, haha. Jeg har gjort en del drastiske endringer, som jeg er veldig fornøyd med. Det eneste som er kjedelig er at jeg har et lite kott til alt yttertøyet mitt, som jeg ikke får åpnet helt fordi sengen står litt for nær. Men det er da ikke så ofte jeg behøver å hente noe der inne, så jeg skal ikke klage!

Siste finish på rommet gjorde jeg i dag, da jeg fikk malt siste del av rommet, jeg har lenge hatt en ganske stor del av veggen som ikke har vært malt, og som har vært i hundre forskjellige farger, som jeg endelig i dag har fått malt over, er utrolig deilig å få det gjort! ♥

 





Tenkte jeg kanskje skulle prøve å få laget en video av hvordan soverommet ser ut nå, om noen har interesse av det, haha! Vet det er mange som er frelst for å se videoer av andres rom som inspo osv.



Interessert i romvideo?

 

-Betinathoresen









Hva og hvor vil jeg med livet?

Har lenge gått og tenkt på hvordan og om jeg noen gang skal komme meg fremover i livet. Jeg går hele tiden og lurer på hva jeg skal gjøre når jeg er ferdig på videregående skole, og jeg lurer på om jeg vil klare det jeg har lyst til. Mange lurer kanskje på hva jeg har lyst til, og det jeg har aller mest lyst til på det punktet i livet jeg står på nå, er å bli flyvertinne. Jeg kan ikke se for meg en ideell familiesituasjon eller noe slik på lang tid uansett, så for meg å reise mye og å utsette "familielivet" noen år til, virker optimalt! Jeg leter ikke etter noen å dele livet med for øyeblikket, og slik det ser ut, kan det ta noen år før jeg er interessert i å stabilisere meg og å "slå meg til ro". Mange vil kanskje tenke at dette er dumt, men jeg vil heller utsette familielivet og "voksentilværelsen" for å oppleve noe jeg har hatt lyst til i mange år, nemlig å se mer av verden. Jeg vil reise, utforske forskjellige kulturer, forskjellige mennesker, jeg vil lære språk og jeg vil oppleve nye ting.

Om jeg møter den perfekte mannen for meg da jeg jobber som flyvertinne, har jeg alltid studiekompetansen i bakgrunnen som kan hjelpe meg å finne en annen jobb. På denne måten er jeg litt "safe". Jeg har allerede erfaring fra mange andre jobber. Eksempelvis; barnehage, skole, hjem for barn med sjeldne sykdommer, eldrehjem, bartender, servitør, medarbeider på bensinstasjon og hjemmehjelp. Dette også gir meg et stort forsprang til de som kanskje ikke har fullført videregående, og som samtidig ikke har så mye forskjellig erfaring.

Men det jeg er redd for, er at jeg ikke skal klare å bli flyvertinne. Det er ikke så mange som blir tatt ut som "sommerfugl"/lærling i flyselskaper i løpet av et år. Man er hedig om man får plassen, og det er mye som skal stemme for at man skal kunne være med i opptaket. Jeg har gjort en del research, og ut i fra det jeg har lest, så oppfyller jeg de kravene flyselskapene trenger for å ta meg inn som "sommerfugl". Jeg er heller ikke 100% sikker på hvordan jeg skal gå frem for å få prøve meg som sommerfugl/lærling, så jeg har en del å finne ut av innen jeg er ferdig på videregående skole til sommeren. Hvis noen vet noe om dette og vil dele av sin erfaring, må dere gjerne gjøre det til meg som kommentar på bloggen, sende meg en mld her på bloggen, eller skrive til meg på facebook HER. ♥


Er iallefall brun, uansett om jeg får bli flyvertinne eller ikke, hahaha

 

Andre som ikke vet hva de vil etter de er ferdig på videregående?
Må gjerne dele deres erfaringer om dette også! :-)

 

Betinathoresen









Tanker om publiseringen

Helloo, readers!

Nå har jeg fordøyet litt hva jeg tenker om at jeg delte all informasjonen om meg selv i går. Jeg tenker at "kanskje jeg ikke skulle gjort det", "kanskje klassekameratene mine og familien min ser rart på meg nå", men så tenker jeg at "Nei, dette er meg, og jeg vil at folk skal vite hvordan jeg har det". Jeg er lettet og en stor byrde er løftet fra mine skuldre nå som jeg har delt med alle hva jeg føler og tenker. Jeg har blitt møtt med forståelse i dag, og det føles godt å få oppmerksomhet fra de nærmeste på grunn av det som har skjedd og det de endelig har forstått. Har gått ganske greit på skolen i dag i forhold til tidligere også, var lettere å stå opp og pelle seg på skolen. Det var lettere å fokusere og følge med på skolen også.

Mange vil kanskje si det var dumt eller barnslig gjort av meg å poste det jeg postet, på nett, for alle. Men jeg tenker at som alle andre nyheter, blir denne glemt i løpet av en uke eller to. Med tanke på at dette kun gjelder meg og at ingen andre er innblandet i problemet, går det ikke veldig inn på andre enn meg og kanskje noen av mine nærmeste. Mine nærmeste har vært der for meg og har sagt at de kan prate med meg om jeg trenger det. Nå vet de at om jeg trenger å snakke om noe viktig, kan det gjelde disse tingene, og da er de i allefall forberedt.



Føler meg lettet, hihi! ♥

 

 

Betinathoresen









Føler en trang for å skrive ned dette

Hei.

Som de fleste som leser bloggen min har fått med seg, har jeg flyttet til Tønsberg for ikke så lenge siden. Hovedårsaken var at jeg ble mobbet på skolen jeg gikk på før, miljøet i byen jeg bodde i var dårlig, og jeg ble banket opp og kvalt. Alle disse tingene kombinert, har skremt meg ut av Askim og helt i begynnelsen var det utrolig deilig å komme til Tønsberg og starte med blanke ark. Merker nå at det kanskje ikke er så lett å bare flytte fra alt som betyr noe for deg. Jeg savner pappa, jeg savner vennene mine, jeg savner småsøsknene mine og jeg savner å glede meg til å komme på skolen for å møte de jeg har gått på skole med i mange år. Karakterene mine har sunket betraktelig i mange fag etter jeg flyttet og jeg ser sjelden frem til å gå på skolen. For meg, er enhver liten unnskyldning nok til å ligge hjemme i sengen en dag istedenfor å komme meg på skolen. Jeg har selvfølgelig fått meg venner på skolen jeg går på nå, og det er jeg veldig glad for, og jeg kan se frem til å møte de, men det er ikke det samme. Læringsmiljøet og miljøet mellom elevene på denne skolen er noe helt annet enn jeg er vandt til, og det ser ut til at det tar lengre tid å venne seg til det enn jeg trodde.

Tenkte også på hjemmesituasjonen min da jeg flyttet til Tønsberg. Jeg bodde på et veldig lite rom før i tillegg til at vi bodde i en ganske liten leilighet. Når det kom to babyer til verden som skulle bo der i tillegg, ble det for mye for meg. Søvnløshet og skolegang er ingen perfect match.. Men merker også nå at det gjorde meg ingenting å ha et lite rom. Våkner like tidlig nå som jeg gjorde av babyene før, fordi jeg starter tidligere på skolen osv. Jeg er også lengre våken, for å ha mulighet til å snakke med vennene mine, det lille av fritid jeg har i og med at jeg går påbyggslinjen.

Dette med fraværet på skolen har faktisk gått så langt at jeg har fått varsel om mulighet for nedsatt i orden på grunn av fravær. Jeg er utrolig skuffet over meg selv, og jeg hadde aldri trodd jeg skulle havne i denne situasjonen når jeg dro fra alt som var vondt for meg før. Man kan faktisk ikke flykte fra problemene sine. Det er helt utrolig vanskelig å flytte fra alt som noen gang har betydd noe for deg, selv om det vonde veier opp for det gode. Jeg har et så utrolig stort savn for enkelte personer og enkelte dager og aktiviteter at jeg kan begynne å gråte når jeg sitter alene fordi jeg savner å ha noe å komme til på skolen. Jeg savner å ha noen som ringer meg når jeg ikke kommer på skolen for å spørre hvor jeg er, og jeg savner å komme på skolen omgitt av masse folk jeg kjenner. Jeg høres sikkert ut som en liten, barnslig drittunge nå som aldri blir fornøyd uansett hva jeg gjør, men jeg prøver faktisk. Jeg ga det et forsøk å flytte langt vekk fra det som var vondt, og det var utrolig godt å slippe det vonde. Når jeg kommer tilbake til der jeg ble banket opp, der jeg ble mobbet og der miljøet var dårlig blant mennesker og forhold; blir jeg redd. Jeg er redd for å gå alene i gatene der, og jeg er redd for å bli banket opp igjen. Jeg er redd for at mobberne skal mobbe meg mer fordi jeg har flyttet og velger å komme tilbake til Askim for å ha kontakt med det gode jeg hadde før jeg valgte å flytte.

Det er vondt å tenke på at det stedet der jeg har flest gode minner, har jeg også flest vonde minner. Og når jeg leser gjennom det jeg har skrevet nå, gråter jeg. Jeg gråter fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, hva jeg skal gjøre når jeg er ferdig med dette skoleåret. Jeg vil gjerne være nærmere det jeg har dratt fra nå, samtidig som jeg vil være langt borte fra det vonde... Jeg vet ikke om jeg kommer til å klare å fullføre skoleåret engang, ikke med så mye tanker og nedturer hele tiden. Det verste so har skjedd meg, har skjedd nå. Jeg er skuffet over meg selv, og jeg har lyst til å gi opp. Jeg har lyst til å slutte på skolen, jeg har lyst til å sove midt på dagen og være våken på natten. Jeg har lyst til å være med mine beste venner hele tiden, som jeg var før. Og jeg har lyst til å være nær de personene som betyr noe for meg.

På toppen av alt dette, har min storebror, som betyr  utrolig mye for meg nå flyttet vekk fra meg. Han har flyttet mange, mange timer unna, og de har ikke engang investert i et soverom ekstra slik at jeg kan komme på besøk. Storebroren min, som jeg trodde brydde seg om meg, flyttet også uten å si hade til meg. Det var ikke engang han som fortalte meg at de skulle flytte.. Jeg føler meg glemt bort og forsømt av storebroren min, som jeg trodde at alltid ville være der for meg, som jeg trodde at jeg betydde verden for. Den dagen det skjer meg noe, og han dukker opp skal han få høre det. Han skal få se hvor vondt det var for meg at han flyttet mange hundre mil unna meg uten å i det hele tatt si hade. Uten å gi meg en lang, varm klem før han flyttet. Jeg savner å bety noe for noen. Jeg savner at noen viser meg hvor mye jeg betyr og at noen tar initiativ til å holde kontakten. Jeg savner ærlige mennesker, som er sterke nok til å gi beskjed før de flytter mange hundre mil unna. Storebroren min er en av de få jeg alltid har hatt i livet mitt. Jeg har alltid hatt noe med han å gjøre og han er den i familien jeg har følt den nærmeste kontakten med, så det er helt utrolig hvor vondt det er å se hvor lite han bryr seg. Jeg håper han leser dette, så han kan se hvor vondt han har gjort meg. Kan ikke tenkte meg hvilken person som vil gjøre noe sånt mot et nært familiemedlem.

Jeg skal prøve å holde ut på skolen, prøve å kose meg når jeg er tilbake der jeg bodde før jeg flyttet, jeg skal prøve å ikke tenkte på de personene som gjør meg vondt. Jeg er en veldig optimistisk person, og jeg er flink til å sette lys på det positive. Det er alltid noe som er positivt, selv når alt føles som et helvete! Jeg er en sterk person, som har vært gjennom mye. Jeg skal klare mitt mål om å bli flyvertinne en dag, jeg skal klare mitt mål om å tjene egne, gode penger og jeg skal klare mitt mål om å skaffe meg en familie slik at jeg slipper å dø ensom og alene, fordi familien min flytter langt vekk uten å si hade! Jeg skal klare det. Det er alltid et lys i enden av tunnellen, og nå ser jeg mitt. Det hjelper å få dette ned på "papir", det hjelper å skrive ned mine tanker og følelser. Det får følelsene mine litt på avstand, og det gir meg rom til å tenke flere positive tanker.

Jeg vil råde alle som har det vondt til å skrive ned hva de føler, til å få ut aggresjonen eller tankene. Du trenger ikke nødvendigvis å dele det med noen, men bare det å få sortert ut hva du føler og tenker og bare skrive det ned, er en stor lettelse for kropp og sjel.

 

 

Betina Thoresen









Meg og min familiesituasjon

Hei, dere!

I dette innlegget skal jeg skrive om meg og min familiesituasjon. Jeg har nesten alltid hatt en "komplisert" familie. Alltid vært mange å forholde seg til. Hatt bedre kontakt med noen enn andre til tider også, haha! Pappaen min heter Stian, Mammaen min heter Barbro. Akkurat nå bor jeg hos mamma. Mamma er gift med Rune. Rune har tre døtre; Marte, Ida og Patricia. Mamma har 4 barn. Meg, Silje, Jasmine og Christer. Før bodde jeg med pappa, det har jeg gjort omtrent hele livet. Pappa var gift med Tina før. Tina har to sønner. Daniel og Patrick. Patrick er også pappa sin. Pappa er kjæreste med Jasmine nå. Pappa og Jasmine har fått tvillinger; William og Isabella. De er 3 mnd gamle. Dette er det jeg kan kalle min nærmeste familie. Så som dere kan lese; om dere forstår, har jeg 10 søsken, der den ene døde i sommer.

 

Har ikke så mye kontakt med pappa nå som jeg har flyttet. Faktisk veldig lite. Etter at jeg flyttet føler jeg det som om jeg er byttet ut med William og Isabella. Forstår at det er vanskelig for pappa å forholde seg til så mange. Han er en voksen mann, som jobber og sliter, har tvillinger på 3mnd, en sønn på 13 år og en datter på 19. Kunne uansett ønske at han var flinkere til å ta kontakt slik at jeg ikke hadde følt meg glemt bort av han. Julefeiringen i år blir rar, med tanke på at hvert år spiser jeg grøt hos farmor klokken 12, farmor bor i Enebakk, og jeg MÅ dit og spise grøt, hvis ikke blir det ingen ordentlig jul for meg. Etter jeg har vært hos farmor skal jeg tilbake til tønsberg, da henter Christer (storebroren min) meg i Enebakk og vi kjører til Tønsberg sammen.

Jeg har veldig mange familiemedlemmer å forholde meg til, og det er vanskelig for meg å holde kontakt med alle. Snakker nesten ikke med Daniel og Patrick lengre (sønnene til Tina, ekskonen til pappa). Det er litt rart, men vanskelig å holde kontakt med alle.

Når jeg var liten bodde jeg først med mamma (Barbro) og pappa (Stian). Når det ble slutt bodde jeg hos mamma i Oslo. Pappa møtte etterhvert Tina, og de giftet seg. Jeg flyttet inn med de i Hemnes,e t hus de kjøpte sammen. Her delte jeg rom med Daniel. Her ble også Patrick introdusert for verden. Etterhvert flyttet vi alle sammen til Skiptvet, langt ut på landet og jeg begynte etterhvert i første klasse. Etter dette hadde jeg ikke så mye kontakt med mamma på en del år. Et år etter ble det slutt mellom pappa og Tina. Da flyttet jeg og pappa sammen til Spydeberg, men når de ble sammen igjen flyttet vi tilbake til Skiptvet. De var sammen i mange år før det ble slutt igjen, og pappa flyttet til askim. Her bodde han i 2 år tror jeg, så flyttet jeg inn til pappa en uke før han flyttet videre til Moss. Når vi bodde i Moss pendlet jeg fra Moss og til Askim og tilbake for å gå på skole. Dette ble for mye, så jeg og pappa fant et hus i Skiptvet og flyttet inn der. Når vi hadde bodd der en god stund, ble han sammen med Jasmine, og jeg og pappa flyttet igjen, men denne gangen til Tomter. Her fikk jeg de beste vennene jeg noen gang har hatt.

Her har jeg bodd siden, helt frem til jeg flyttet til Tønsberg for en og en halv mnd siden. Har vært småflyttinger innimellom her også. Kontakten med mamma kom smått tilbake da jeg var 13-14 år, og har hatt fin kontakt siden det. Nå bor jeg jo med mamma, som er gift med Rune, som er faren til de som nå er stesøstrene mine. Her trives jeg veldig godt! ♥


Her er alle barnene til mamma og Rune sammen. Øverst til venstre, mot høyre; Marte, Ida, Silje, Christer. Nederst til venstre, mot høyre; Patricia, Jasmine, meg.

 


Meg og min fine mamma ♥

 


Dette er min pappa og verdens herligste lillebror.

 


Verdens styggeste bilde, men her er meg og min stebror for en goood del år siden. Den gang jeg var høyest.....




Får ofte spørsmål om familien min, siden den er vanskelig å forstå seg på fordi jeg har så mye familie i alle retninger. Kanskje dette hjalp til å forstå? Haha. eller kanskje det bare gjorde alt verre.. Har iallefall prøvd, haha!

 

 

Vanskelig å forstå? Haha

 

 

-Betinathoresen

 









Nyttårsforsetter 2014

 

NYTTÅRSFORSETTER 2014

 

Ha det gøy! Det er lov. 
 
Få lappen!
Hadde vært så utrolig deilig. Freeeeedooooom!
 

Få karakteren 4
eller over på alt jeg leverer på skolen.
 
Begynne å trene ordentlig. Ja, ordentlig! Par ganger i uken, minst.
 
 
Ta sol et par ganger i uken for å bevare brunfarge.

Slutteå spise godteri i hverdager. ALLE hverdager. Snacks uten sukker er lov en dag i uken.

Holde ut med bloggen hele året.

Sparepenger. Dette trengs til senere. Flytte ut, kjøpe bil (når den tid kommer) osv.

Skaffenye kontakter. Nye venner, nye relasjoner.

Skaffe meg jobb! Deltid, eventuelt å begynne på flyvertinne-kurs.

 



 

♥ Har du noen nyttårsforsetter? :-)

 

 

-Betinathoresen

 









Oppturer og nedturer 2013


♦Hei!

Hatt en veldig deilig dag på skolen i dag, så tenkte jeg var opplagt nok til å skrive dette innlegget nå. Har ventet litt med det fordi jeg har vært redd for at jeg ikke skulle klare å få med meg alt jeg skulle, haha.
Skal sette fingeren på hva livet mitt har bestått av i 2013 :-)

Oppturer;

♦ Fikk jobb

♦ Kom inn på førstevalget mitt (påbygg)

♦ Har fått oppleve veldig mange av mine venniners 18-års dager.

♦ Deltatt i to brylluper

♦ Blitt storesøster til tvillinger.

♦ Var i Tyrkia med beste Veronica.

♦ Var fornøyd med klassen min både i Askim og i Tønsberg.

♦ Jeg fylte 19. Verste dagen i mitt liv tror jeg!

♦ Flyttet til Tønsberg, og trives godt her.

♦ Fått super god kontakt med verdens herligste jente, Marte.

♦ Gikk fra å være platinablond til å bli mørk i håret.

♦ Vært på hyttetur med de beste jeg vet.

 

 

Nedturer;

♦ Måtte slutte i jobben når jeg flyttet til Tønsberg.

♦ En god venn, og søster gikk bort fra oss.

♦ Fylte 19 (denne står på nedtur fordi jeg ikke hadde en fin bursdag).

♦ Flyttet fra de beste vennene mine.

♦ Iphonen knuste både foran og bak, men jeg fikset det.

♦ Kjørte ut når jeg øvelseskjørte med stepappa.



Hehehhee..

Betinathoresen









Julaften eller nyttårsaften; antrekk

I går kveld bestilte jeg ny kjole og nye sko til jul, er ikke helt sikker på om jeg skal bruke antrekket på julaften eller på nyttårsaften, men det får jeg se! :-)





 

Begge fra nelly.com. Kjole HER og sko HER.

Gleder meg til å få dette i posten! ♥

 

 

Fint? Julaften eller nyttår?

 

 

-Betinathoresen









Mitt tidligste minne

Det første jeg husker fra livet mitt, fra da jeg var liten er tiden da jeg bodde i det røde huset i Ytre Enebakk. Jeg, mamma, pappa og storesøster. Jeg husker den sjakkmønstrete trappen opp til annen etasje, jeg husker det var hysteri over at huset var gjensøkt. Hver gang man gikk i trappen der, hørte man en gutt som satt og gråt, skikkelig ekkelt! Husker det røde huskestativet ute i hagen, som jeg og søsteren min alltid brukte. Jeg husker at vi pleide å trille turer til butikken, til "senteret" i Ytre Enebakk. Jeg husker at jeg pleide å bli badet av storesøsteren min og at jeg trivdes skikkelig godt i det røde huset i Ytre Enebakk ♥ Huset står der fremdeles den dag i dag, og jeg titter opp på det hver gang jeg kjører forbi der. Da husker jeg på alt jeg gjorde når jeg var liten og bodde der, husker på alle 17.mai feiringene vi hadde på skolen der, på julegudstjenestene i Marikirken og jeg husker på alle de turene vi dro for å besøke farmor "oppi lia". Farmor bor fremdeles der den dag i dag, bare at hun har flyttet ned i kjelleren og overlatt overetasjen til tante og onkel. Det huset bringer også frem masse minner! ♥


Dette bildet er tatt i stolen hos farmor. Her ser duogså jeg har startet olajakketrenden i tidlig alder. Heheheh, neida!
 
 
 
-Betinathoresen








Livet mitt, eheh

Hei!

I dag har jeg fått i oppgave å skrive om dagen min fra jeg stod opp og frem til nå. Så here it goes.

- Våknet av vekkerklokken, satte den på en halvtime senere.

- Våknet av vekkerklokken, satte den på slumre.

- Våknet av vekkerklokken, fant ut at jeg hadde sykt dårlig tid.

- Stod opp fra sengen, dro på meg tøflene og dro liket mitt ut på badet.

- Tok på meg klærne jeg fant frem i går kveld.
 
- Stod og glanet på posene under øynene mine i ti minutters tid, med drømmen om at jeg en gang skal få slippe de stygge posene.

- Pusset tennene mine.

- Tok på meg ansiktet mitt og løsnet håret mitt fra strikken.

- Pakket skolevesken og gikk ned i på kjøkkenet.

- Pakket ned tre klementiner og satt meg i stuen.

- Ble kjørt til skolen av storebror.

- Gikk inn på skolen, hadde engelsk i 5 timer.

- Hadde 2 timer matte, fikk 4 på tentamen, OOOOH' YEEEAA!

- Ble hentet av Marte.

- Kom hjem, ryddet rommet mitt, ble depressiv av å finne masse ubetalte regninger.

- Dro på den siste julegaveshoppingen for å lindre depressiviteten, endte opp med å kjøpe mat og snacks for 200 kroner......

- Kom hjem, pakket inn julegaver, laget julekort.

- Nå sitter jeg i sengen, spiser meg fet, snakker med marte, og med en kjekkas på facebook, OooOOoOh!

 

This is my life. Wonderful, eh?

 

-Betinathoresen









Playlist on shuffle

Fått i oppdrag å skrive ned de ti første sangene som kommer opp fra min spilleliste når jeg setter listen på shuffle. Bruker en av spillelistene på spotify til dette. Her er det en blanding av nytt og gammelt, countrymusikk og festmusikk.

 

1- Armin Van Buuren; This Is What It Feels Like 


2. Staysman & Lazz; Uten Sko



3. Onkel Tuka; To Hender


4. Bruno Mars; The Lazy Song

5. Lady Gaga; Aplause
 
 
6. Jason Derulo; Talk Dirty


 
7. Ellie Goulding; Burn

 
8. Red Hot Chili Peppers; Californication



9. Justin Bieber; Beauty and a beat

 
10. Will. I. Am; That Power




 

 
 

Ikke det mest interessante innlegget jeg har på bloggen, men det er da noe. Haha. 

Noen som har de samme sangene i sin liste?

 

-Betinathoresen









Min første kjærlighet

Jeg har alltid vært en storplayer. Neida.

Min første kjærlighet var han jeg var kjæreste med i 2,5 år, fra jeg gikk i 8'ende til jeg gikk i 1.vgs. Vi hadde det veldig bra sammen, men forholdet endte faktisk med at gutten var utro, med venninnen min. Jeg fikk min første kjærlighetssorg og jeg trodde ikke det var mulig å ha det så vondt. Har jo sett i ettertid at kjærlighetssorg er like vondt første gangen som det er andre og tredje gangen. Jeg møtte min første kjærlighet på familieferie i Danmark når jeg gikk i 5 eller 6 klasse. Husker jeg møtte gutten og søsteren hans på badelandet på hotellet vi bodde på. Min stebror falt for søsteren og jeg falt for gutten. Det skjedde ingenting mellom oss, annet enn småflørting. Vi fikk hverandres msn-adresser og mobilnumre og holdt kontakten på den måten. Jeg snakket masse med gutten hver dag i 2-3 år før vi bestemte oss for å gi det et forsøk. Jeg planla å møte han i Oslo, og jeg planla med foreldrene mine at han kunne få være hos oss i en ukes tid.

Når vi møtte han i Oslo, kom han løpende og ga meg et kyss. Dette var riktig nok det første kysset jeg fikk, som faktisk hadde betydning. Husker jeg ble småshaky, men skikkelig glad, haha! Vi hadde en veldig fin uke hjemme hos meg, og vi fant ut at vi passet hverandre egentlig veldig bra. Etter dette var vi jo kjærester, som alle andre kjærestepar. Vi hadde det veldig bra, og vi rakk alltid å savne hverandre mellom hver gang vi si hverandre fordi vi bodde ca 2 timer unna hverandre. Men som jeg skrev over, endte dette brått med at han fortalte meg at han hadde dritt seg ut, og vært utro med ei annen jente. Denne jenta var en felles venn av oss to.

Tok lang tid å komme meg over det som hadde skjedd, men jeg klarte å forbli venner med gutten. Vi har ikke noe kontakt den dag i dag, men om jeg møter på han et sted kommer vi nok til å hilse og snakke om hvordan ting har vært og hvordan vi har hatt det. Er jo såpass voksne nå, og tror begge er kommet seg forbi og "over" det som er skjedd. Det er virkelig utilgivelig å være utro spør du meg. Det ble slutt med en gang, uten å nøle, selv om vi vanligvis hadde det veldig fint sammen. Jeg tenker også at om man først har vært utro en gang, har man det gjerne i seg, og man har lett for å gjøre det flere ganger. Det er ikke sikkert dette gjelder alle, men ganske mange vil jeg anta!

 

 

-Betinathoresen ♥









Dårlig blogger

Hei, venner og ikke-venner!

Vet jeg er en dårlig blogger, og skal ta meg sammen.

Promise! ♥

 

Betinathoresen

 









En søster, og en venn

I dag skal jeg skrive litt om det å ha en søster som man også er utrolig god venn med. Det er veldig rart, fordi for noen mnd siden hadde jeg nesten ikke kontakt med jenta, mens nå gjør vi alt sammen. Jeg var litt redd for å føle meg alene når jeg flyttet til Tønsberg, men siden jeg har Marte her, trenger jeg ikke være redd for det lenger. Jeg trodde ikke vi hadde så mye til felles heller, men det har vi faktisk. Selv om vi er to veldig forskjellige personer har vi mange like interesser og vi har et ganske likt syn på mennesker. Får ofte spørsmålet "Hvem er Marte?", og jeg vet ikke helt om jeg skal svare at hun er min søster, eller om hun er min venn. Jeg ser på hun som begge deler, og det er derfor veldig vanskelig for meg å si en av delene, ofte har det gått i "Hun er søsteren min.. Og venninen min.. Haha".

 

Vi kan snakke om alt fra store familiesaker, til gutter, til personlige problemer og vi kan snakke om ting vi vanligvis ville synes var flaut å snakke om. Det er ganske rart, men veldig deilig å ha en sånn søster/venn. Haha ♥

Jeg tenker at grunnen til at vi har så mye å snakke om, kanskje er den at vi bor i samme familie, vi irriterer oss over de samme tingene, og vi kan snakke sammen om de og være enige. Hvis jeg skal ta opp et problem angående familiesaker med for eksempel mamma, tar hun sider med en gang, og det kommer til hele familien så det blir sure miner, haha! Er ikke vandt til å bo sammen med så mange personer, jeg er ikke vandt til å spise faste måltider og at alle må spise middagen sin ved bordet, sammen med alle de andre. Jeg er ikke vandt til at vi spiser sunn mat (så godt som) hver dag. Atl er annerledes etter jeg flyttet til Tønsberg. Har heldigvis Marte som klarer å holde meg på grep her, haha! Tror jeg hadde blirr gæren om ikke Marte hadde bodd under samme tak. Jeg hadde blitt huleboer, tatt med masse mat opp på rommet, kjøpt meg kjøleskap og sofa og bodd på rommet mitt, som om det var en hybel jeg bodde i, og sikkert aldri snakket med de andre.. Neida, men man skal ikke se bort ifra at jeg hadde blitt litt asosial om ikke Marte bodde under samme tak som meg.

 

Glad i deg, baby ♥

 

 

Betinathoresen









Lik meg på facebook

Har laget side til bloggen min på facebook i dag. Om du vil følge med på når jeg oppdaterer bloggen og lignende, kan du like siden her.
 
God jul fra Betinas mamma! Haha. Er det mulig..?


Betinathoresen








Hvordan jeg passer mitt stjernetegn

astrolog.no finner jeg følgende informasjon om meg og mitt stjernetegn:

"Vekten representerer balanse og harmoni. Stjernetegnet kombinerer luftens intellekt, den ledende energiens igangsettende egenskaper og den offensive maskuline energi, med Venus' sans for skjønnhet. Vekten tar hensyn til andre og ser flere sider av en sak. Partnerskap er viktig for en Vekt. En Vekt har det bra når forholdet til kjæresten er i harmoni og livet er bekvemt, vakkert og sosialt.
Vekten er diplomatisk, sosial og rettferdig. Stjernetegnet symboliserer harmoni og balanse. En-til-en-forhold er også knyttet til dette tegnet. Objektivitet, kunst, kultur, design og skjønnhet kobles til Vekten. Tegnet ser raskt begge sider av en sak, tar hensyn til den andre part og skyr konflikter."

 

Jeg vil si at det er veldig mye som stemmer med dette. Kanskje ikke delen om "balanse og harmoni", for vil ikke si jeg er så harmonisk av meg egentlig. Det som står om at jeg tar hensyn, ser flere sider av en sak, at partnerskap er viktig og at jeg har det bra når forholdet til kjæresten er i harmoni; stemmer veldig bra! Jeg ser på meg selv som en veldig sosial og rettferdig person. Jeg er flink til å ta hensyn til andre parter, og jeg misliker konflikter sterkt, selv om jeg alltid har en tendens til å havne i de.

 

Jeg pleier å lese horoskop på sol.no, rett og slett fordi det som står der ofte stemmer. Dagens horoskop er "En søtere, varmere og mere estetisk periode begynner. Adventstiden ser ut til å bringe deg romantiske sjanser fra nå av." Kan jo ikke vite på forhånd om dette stemmer, men det får jeg da bare se når jeg eventuelt kommer til det.

For å være helt ærlig, er jeg veldig overtroisk av meg når det kommer til sjelelige saker som har med ånder, stjernetegn og slike ting å gjøre. Elsker å lese om det, og jeg følger horoskopet mitt nesten slavisk. Kan finne utrolig mye interessant, og det kan hjelpe deg å sette ord på hvordan du er som person. Det er selvfølgelig sikkert mange som ikke passer sitt stjernetegn, men jeg er vandt til at i de aller fleste tilfeller stemmer horoskop og stjernetegn overens. Hvis du er av de som liker å lese om deg selv, og som synes dette virker spennende, vil jeg anbefale å ta en titt på sol.no, finne frem informasjon om ditt stjernetegn og å følge med for å se hvordan det går overens. Dette kan også hjelpe deg til å se hvilke dager du burde være mer frampå enn andre, og omvendt ♥

Har også vurdert å tattoovere det latinske symbolet for mitt sjernetegn.

 

Noe a'la denne, men med en egen vri. Og selvfølgelig ikke med den datoen bak. Haha.


Leser du horoskop? Passer du ditt stjernetegn?

 

 

Betinathoresen

 









30 ting du kanskje ikke visste om meg

1. Jeg spiser tyggis. Klarer nesten ikke tygge på den, fordi jeg blir så lei. Jeg tar en liten bit av tyggisen, tygger den halvveis myk, også svelger jeg den.

2. Jeg HATER håret mitt. Det er så stygt.

3. Jeg flyttet til Tønsberg fordi jeg hater Indre Østfold.

4. Jeg har veldig få venner jeg kan snakke med om alt. Men de aller nærmeste er gutter.

5. Jeg har ekstremt dårlig selvtillit.

6. Jeg er avhengig av pepsi max.

7. Jeg har sjelden lyst til å legge meg, men jeg elsker å sove!

8. Noe avv de værste jæg vett ær skrivvefæil....... Jeg er morsom, eheh ♥

9. Jeg hater å ta feil, haha!

10. Jeg hater å gå med bukse. Tar den helst av når jeg kommer inn døren hjemme.

 

11. Jeg har to piercinger. Tok begge to selv for en del år siden, men begge er rettet opp i ettertid.

12. Jeg har to tattoveringer, men den ene er dritstygg, så skal ta en coverup på den.

 

13. Pappa trodde jeg skulle bli en gutt frem til dagen jeg ble født. Jeg er egentlig en Sebastian.

14. Jeg er oppkalt etter pappas trommesett.

15. Syns bergensdialekten er utrolig fin!

16. Jeg kysset for første gang i barnehagen, haha. Storplayer.

17. Rommet mitt ser ut som et bombet horehus minst en gang om dagen, frem til jeg blir drittlei og rydder det pent igjen.

18. Jeg har til sammen 9 søsken. 5 søstre og 4 brødre. Silje, Marte, Jasmine, Patricia og Isabella. Christer, Daniel, Patrick og William.


Isabella og William.

 


Marte, Ida, Silje, Christer, Patricia, Jasmine, og meg lengst til høyre, foran.


19. Jeg er redd for å dø, haha! Har ikke lyst til å bli gammel.

20. Føttene mine sluttet å vokse i tidlig alder. Bruker sko i størrelse 35-37, avhengig av skotype.

21. Jeg blir sjeldent forelsket. Skal veldig mye til!

22. Jeg har naturlig platinablondt hår. Men skal aldri tilbake til det. Tror jeg, da.

 

23. Jeg hater å bli fortalt hvordan jeg skal gjøre ting, uansett om jeg vet det selv eller ikke.

24. Jeg drakk meg full første gangen da jeg var 12 år. I syden, haha.

25. Jeg får masse fregner om sommeren, og jeg hater de.

26. Noe av det koseligste jeg vet er disneyfilmer. Grusomme meg, toy story og et kongerike for en lama er blandt de beste!

27. Stilen min er veldig variert. Elsker å pynte meg, samtidig som jeg elsker oversizede klær, rutete skjorter og boyfriendjeans.

 



28. Jeg syns skolen jeg går på er dritstygg, men jeg trives der.

29. Jeg hater å gå med sminke, men trives best med den på fordet.

30. Sengen min betyr alt for meg!

 

Interesting, right? Haha.

 

 

Betinathoresen









På blogg.no's toppliste!!

Aaaaa'Yeaaaah! Trenger jeg si mer? Nei, egentlig ikke. Men jeg vil takke alle dere som har lest bloggen min og kommentert og gitt meg tilbakemeldinger. Dette er egentlig ganske kult, haha! Gladjente! ♥

Dere er best!

Første desember og første kalenderåpning i dag. Elsker desembermåneden, selv om jeg kunne ønske det var litt mer snø ute.



Jeg er årets julenisse, btw.

Betinathoresen









En del av livet mitt jeg ikke savner

Det var en tid jeg bodde i Østfold, da jeg ble mobbet på skolen, at jeg ble snakket dritt om veldig ofte og veldig mye, og en tid det gikk veldig mange negative rykter om meg. Dette er en del av livet mitt jeg absolutt ikke savner. Har vært gjennom andre deler i livet mitt jeg ikke savner også, som en periode der jeg støttet opp som "forelder" for yngre søsken, det var en periode hvor min selvtillitt var så dårlig at jeg ikke ville vise meg offentlig, jeg har vært gjennom en periode i livet mitt der jeg ikke hadde venner fordi jeg oppførte meg som en drittunge. Dette er bare noen eksempler på deler av livet mitt jeg ikke vil tilbake til.

Da jeg ble mobbet, var jeg ikke engang sikker på hva jeg ble mobbet for. Mange vil sikkert se på måten jeg ble mobbet på som teit, men for meg var det veldig vondt. Tidligere har jeg hørt om folk som har vært gjennom noe a'la det samme, og jeg har tenkt at "men det er jo ikke så ille". Men det er det. Selv om jeg ikke mobbingen gikk utover meg fysisk, skadet den meg psykisk og jeg ville ikke gå på skolen. Hadde et fravær på skolen utenom det normale, og da jeg først var på skolen var det for å snakke med rådgiver eller en lærer som kunne hjelpe meg med det jeg slet med.





Det har selvfølgelig hatt både negative og positive følger, men det verste med hele saken er at jeg har blitt en mye mer usikker person enn det jeg var før (selv om det kanskje ikke virker sånn på utsiden). På utsiden kommer jeg kanskje ut som en enda sterkere person enn det jeg har vært før, men mobbingen jeg gikk gjennom tærer fremdeles på meg.

Jeg er glad for at jeg klarer å snakke om problemene mine til mine nærmeste, og jeg er glad for at jeg har kommet meg vekk fra problemet mitt. Om jeg møter på problemene mine igjen i senere tid, vil jeg ikke gjøre noe stort ut av det, men smile og tenke over hvor mye bedre jeg er som person, enn de som har mobbet meg gjennom både barneskolen og gjennom vgs er. Egentlig synes jeg synd på mobbere. Enten er de sjalu fordi du har noe de ikke får, eller så har de det så dårlig med seg selv at de er nødt til å rakke ned på andre for å føle seg større enn de egentlig er.

Til dere som leser nå, og spesielt til dere som leser som har vært gjennom mobbing, eller som plages med det fremdeles; Vær sterke. Snakk om problemene deres, det hjelper ♥

 

 

Betinathoresen

 












Hei! Jeg er en 19 år gammel jente i Tønsberg, som liker å skrive om ting som opptar meg. Hvis du vil kontakte meg, kan du sende meg en mail på muffinthoresen@yahoo.no.
Håper du finner noe av det jeg skriver interessant. xoxo, haha :-)


Arkiv





Kategorier




Siste innlegg


Annonser








hits